Bokmålsordboka
begavet, begava
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| begava | begava | begava | begava |
| begavet | begavet | begavede | begavede |
| begavete | begavete | ||
Pronunciation
begaˊvetEtymology
fra tysk , av foreldet begave; av gaveSenses and Example Sentences
Example
- en begavet student;
- være mindre begavet
Set phrases
- begavet medutrustet med
- hun er begavet med en ualminnelig god hukommelse