Bokmålsordboka
befrukte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å befrukte | befrukter | befrukta | har befrukta | befrukt! |
| befruktet | har befruktet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| befrukta + noun | befrukta + noun | den/det befrukta + noun | befrukta + noun | befruktende |
| befruktet + noun | befruktet + noun | den/det befruktede + noun | befruktede + noun | |
| den/det befruktete + noun | befruktete + noun | |||
Pronunciation
befrukˊteEtymology
fra tysk; opprinnelig av latin fructus ‘frukt, grøde’Senses and Example Sentences
- bringe hannlig kjønnscelle sammen med hunnlig kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det vokser fram et nytt individ;
Example
- sædcellen befrukter eggcellen;
- bier befrukter blomster
- brukt som adjektiv:
- befruktede egg
- i overført betydning, ofte som adjektiv: gi impulser;inspirere, stimulere
Example
- ulike fagområder som virker befruktende på hverandre;
- et samarbeid som er gjensidig befruktende