Bokmålsordboka
ridder
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en ridder | ridderen | riddere | ridderne |
Etymology
norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’Senses and Example Sentences
- i antikken: kriger til hest
- i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
- person som går i brodden eller kjemper for noe
Example
- ridder for en god sak
- høvisk, beleven person;
- person som har fått ordenstegn
Example
- være ridder av St. Olavs orden
- grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med
Set phrases
- slå til ridderoppta i ridderstanden