Article view

Bokmålsordboka

bebreide

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å bebreide	bebreider	bebreida	har bebreida	bebreid!
		bebreidet	har bebreidet
		bebreidet	har bebreidet

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
bebreida + noun	bebreida + noun	den/det bebreida + noun	bebreida + noun	bebreidende
bebreidet + noun	bebreidet + noun	den/det bebreidede + noun	bebreidede + noun
bebreidet + noun	bebreidet + noun	den/det bebreidete + noun	bebreidete + noun

Pronunciation

bebræiˊde

Etymology

fra dansk; siste del opprinnelig av norrønt bregða ‘bebreide’

Senses and Example Sentences

legge skyld på;

laste (, klandre, kritisere (1)

Example

han kan ikke bebreides for noe;
bebreide seg selv for at det gikk galt