Bokmålsordboka
klandre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å klandre | klandrer | klandra | har klandra | klandr!klandre! |
| klandret | har klandret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| klandra + noun | klandra + noun | den/det klandra + noun | klandra + noun | klandrende |
| klandret + noun | klandret + noun | den/det klandrede + noun | klandrede + noun | |
| den/det klandrete + noun | klandrete + noun | |||
Etymology
norrønt klandraSenses and Example Sentences
gi skylden;
Example
- han kan ikke klandres for feilen;
- jeg vil ikke klandre noen