Bokmålsordboka
base 2
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en base | basen | baser | basene |
Etymology
fra fransk, samme opprinnelse som basis; innført av kjemikeren Rouelle i 1754Senses and Example Sentences
- kjemisk stoff som kan nøytralisere syrer (1
Example
- en base farger rødt lakmuspapir blått
- mer eller mindre sterk konsentrasjon av base (2, 1)