Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å prøve	prøver	prøvde	har prøvd	prøv!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
prøvd + noun	prøvd + noun	den/det prøvde + noun	prøvde + noun	prøvende

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
undersøke, kontrollere, teste
Example
- de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
- hun har prøvd en ny bil;
- læreren prøvde elevene i grammatikk;
- saken vil bli prøvd for retten
- brukt som adjektiv:
  hun sendte ham et prøvende blikk
øve inn;
framføre på prøve (1, 3)
Example
- teateret prøver nå på en ny komedie
gjøre et forsøk på;
forsøke
Example
- jeg prøvde å komme tidsnok;
- vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
(la noen) møte motgang eller lignende;
jamfør prøvet
Example
- hun har fått prøve litt av hvert
- brukt som adjektiv:
  de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

prøve krefter
finne ut hvem som er sterkest
prøve lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
prøve lykken som fotballspiller;
prøve lykken i utlandet
prøve noe på
ta på seg noe for å se om det passer
du må prøve skoene på før du kjøper dem
prøve seg fram
gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
de prøvde seg fram til den beste oppskriften
prøve seg på noen
nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
prøve seg på noe
gjøre et forsøk på noe
han kan snart prøve seg på den store bakken
prøve ut
teste
han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk