Bokmålsordboka
forsøke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forsøke | forsøker | forsøkte | har forsøkt | forsøk! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forsøkt + noun | forsøkt + noun | den/det forsøkte + noun | forsøkte + noun | forsøkende |
Etymology
fra lavtysk, fra tysk ‘søke mot et mål’; av for- (2 og søkeSenses and Example Sentences
gjøre et forsøk på noe;
Example
- forsøke alle midler;
- forsøk å ta deg sammen!
- hun har forsøkt alt
Set phrases
- forsøke seg på noengjøre tilnærmelser overfor noen
- forsøke segprøve uten å være sikker på å lykkes
- han forsøkte seg som skuespiller