Article view

Bokmålsordboka

provosere

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å provosere	provoserer	provoserte	har provosert	provoser!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
provosert + noun	provosert + noun	den/det provoserte + noun	provoserte + noun	provoserende

Etymology

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Senses and Example Sentences

få til å skje;
utfordre, framkalle
Example
- provosere fram en avgjørelse i en sak
- brukt som adjektiv:
  provosert abort
uttale eller oppføre seg på en så utfordrende eller irriterende måte at det framkaller en reaksjon hos motparten
Example
- jeg lot meg provosere av den frekke oppførselen hennes
- brukt som adjektiv:
  butikken fikk reaksjoner fra mange provoserte kunder;
  han var så provosert at han slo i bordet