Bokmålsordboka
framkalle, fremkalle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å framkalle | framkaller | framkalte | har framkalt | framkall! |
| å fremkalle | fremkaller | fremkalte | har fremkalt | fremkall! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| framkalt + noun | framkalt + noun | den/det framkalte + noun | framkalte + noun | framkallende |
| fremkalt + noun | fremkalt + noun | den/det fremkalte + noun | fremkalte + noun | fremkallende |
Senses and Example Sentences
- kalle fram, forårsake
Example
- framkalle minner;
- framkalle munterhet
- få fram bilder ved hjelp av kjemikalier
Example
- framkalle en film