Article view

Bokmålsordboka

plage 2

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å plage	plager	plaga	har plaga	plag!
		plagde	har plagd
		plaget	har plaget
		plaget	har plaget

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
plaga + noun	plaga + noun	den/det plaga + noun	plaga + noun	plagende
plagd + noun	plagd + noun	den/det plagde + noun	plagde + noun
plaget + noun	plaget + noun	den/det plagede + noun	plagede + noun
plaget + noun	plaget + noun	den/det plagete + noun	plagete + noun

Etymology

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin

Senses and Example Sentences

pine (, 1), sjenere

Example

varmen plager meg;
være plaget av sykdom

Set phrases

plage livet av noen
være til stor sjenanse for noen
kritikerne plager livet av henne