Bokmålsordboka
sjenere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sjenere | sjenerer | sjenerte | har sjenert | sjener! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sjenert + noun | sjenert + noun | den/det sjenerte + noun | sjenerte + noun | sjenerende |
Etymology
fra fransk av gêne, egentlig ‘pine’Senses and Example Sentences
- plage, være til besvær
Example
- sjenerer det deg at jeg røyker?
- trafikkstøyen sjenerer meg mer og mer
- som adjektiv i presens partisipp:
- en sjenerende vind ødela hopprennet
- være, føle seg forlegen
Example
- (ikke) sjenere seg for noe