Bokmålsordboka
sjenere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sjenere | sjenerer | sjenerte | har sjenert | sjener! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sjenert + noun | sjenert + noun | den/det sjenerte + noun | sjenerte + noun | sjenerende |
Etymology
fra fransk, av gêne ‘pine’Senses and Example Sentences
være til besvær;
plage
Example
- trafikkstøyen sjenerer meg mer og mer;
- lukten av røyk sjenerte henne
- brukt som adjektiv:
- en sjenerende vind ødela hopprennet
Set phrases
- sjenere segvære eller føle seg forlegen
- ikke sjenere seg for noe