Bokmålsordboka
ordinær
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| ordinær | ordinært | ordinære | ordinære |
Etymology
gjennom fransk, fra latin ordinarius ‘ordnet’; jamfør ordinereSenses and Example Sentences
- sedvanlig, regulær
Example
- holde ordinær generalforsamling;
- det ordinære toget går klokka 13.30
- som ikke utmerker seg;middels, middelmådig
Example
- han har høyst ordinære evner