Bokmålsordboka
ordinere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ordinere | ordinerer | ordinerte | har ordinert | ordiner! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| ordinert + noun | ordinert + noun | den/det ordinerte + noun | ordinerte + noun | ordinerende |
Etymology
av latin ordinare, av ordo ‘orden’Senses and Example Sentences
- vie til prest eller biskop
- forordne eller foreskrive en kur eller et legemiddel
Example
- legen ordinerte diett