Bokmålsordboka
ordentlig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| ordentlig | ordentlig | ordentlige | ordentlige |
Etymology
fra tysk; av ordenSenses and Example Sentences
Example
- åpningen av det 166. ordentlige storting
Example
- et ordentlig hotell;
- hun er så ordentlig av seg
- brukt som adverb:
- oppføre seg ordentlig;
- få ordentlig betalt
- brukt som forsterkende adverb: til gagns, svært
Example
- bli ordentlig sint