Bokmålsordboka
omgang 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en omgang | omgangen | omganger | omgangene |
Etymology
norrønt umgangr; av omgåSenses and Example Sentences
- avdeling, runde
Example
- laget vant første omgang;
- presidenten ble valgt i annen omgang;
- spille en omgang poker
- medfart, pryl
Example
- gi noen en omgang juling
- behandling, stell
Example
- la skoene få en omgang skokrem
Example
- ledervervet gikk på omgang blant medlemmene
- rad av masker på et strikketøy
Example
- strikke fem omganger på rundpinne
Set phrases
- i første omgangtil å begynne med
- i siste omgangtil sist