Bokmålsordboka
myndig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| myndig | myndig | myndige | myndige |
Etymology
av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’Senses and Example Sentences
- som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;til forskjell fra mindreårig og umyndig
Example
- nå myndig alder;
- han ble myndig i januar
- som vitner om makt og autoritet;
Example
- tale i en myndig tone;
- gripe inn med myndig hånd;
- en myndig leder
- brukt som adverb:
- opptre myndig