Bokmålsordboka
verge 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en verge | vergen | verger | vergene |
Etymology
av verge (4Senses and Example Sentences
jur. person som blir oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person, formynder
Example
- møte i retten med verge;
- fødte verger – foreldrene