Bokmålsordboka
merke 2
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å merke | merker | merka | har merka | merk! |
merket | har merket | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
merka + noun | merka + noun | den/det merka + noun | merka + noun | merkende |
merket + noun | merket + noun | den/det merkede + noun | merkede + noun | |
den/det merkete + noun | merkete + noun |
Etymology
norrønt merkjaSenses and Example Sentences
- sette spor etter seg;
Example
- være merket av sykdommen
- brennemerke, stemple (som uhederlig)
Example
- en merket mann
- bli var, kjenne, erfare
Example
- merket du ansiktsuttrykket hennes?
- mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
- jeg merket at han hadde drukket;
- merke en uvanlig lukt
Set phrases
- ikke la seg merke medikke vise reaksjon
- merke avgjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
markere, peke ut, vise - merke seg utskille seg ut, utmerke seg
- merke seg positivt ut;
- hun merker seg ut fra de andre
- merke seglegge seg på minne
- merk deg mine ord!
- merke seg de nye instruksene
- vel å merkelegg særlig merke til dette
- du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt