Bokmålsordboka
marsjere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å marsjere | marsjerer | marsjerte | har marsjert | marsjer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| marsjert + noun | marsjert + noun | den/det marsjerte + noun | marsjerte + noun | marsjerende |
Pronunciation
marsjeˊreEtymology
av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2Senses and Example Sentences
- gå ordnet i flokk;
Example
- marsjere i takt;
- elevene marsjerer inn i klasserommet
- gå eller flytte seg under militær kommando
Example
- prøysserne var gode til å marsjere;
- den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
- gå fort og energisk for å markere et standpunkt
Example
- mindretallet marsjerte ut av møtelokalet etter valget
- lede en militær avdeling i sluttet orden
Example
- marsjere en avdeling