Bokmålsordboka
toge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å toge | toger | toga | har toga | tog! |
| toget | har toget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| toga + noun | toga + noun | den/det toga + noun | toga + noun | togende |
| toget + noun | toget + noun | den/det togede + noun | togede + noun | |
| den/det togete + noun | togete + noun | |||
Senses and Example Sentences
- gå (høytidelig) i flokk
Example
- bryllupsgjestene toget ut av kirken;
- alle sammen toget ovenpå
- reise med tog, ta toget