Bokmålsordboka
lure 1
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å lure | lurer | lurte | har lurt | lur! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| lurt + noun | lurt + noun | den/det lurte + noun | lurte + noun | lurende |
Etymology
trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’Senses and Example Sentences
- vente på en anledning;holde seg skjult og vokte på noe
Example
- katten lurer på fuglene;
- det lurer farer hvor en går og står
- spekulere eller gruble på
Example
- hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
Example
- nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
- bruke list;
Example
- lure seg til å gjøre noe;
- de lurte seg unna alt arbeidet;
- vi lurte oss forbi vakten
Example
- han er lett å lure;
- vi lot oss lure til å tro at det var sant;
- du lurer ikke meg!