Bokmålsordboka
tvile
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tvile | tviler | tvilte | har tvilt | tvil! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tvilt + noun | tvilt + noun | den/det tvilte + noun | tvilte + noun | tvilende |
Senses and Example Sentences
- være usikker på om noe er rett, sant, godt eller lignende;være i tvil, være usikker
Example
- tvile på opplysningene;
- han tvilte ikke på historien;
- hun tviler på alt som blir sagt
- brukt som adjektiv: skeptisk (1), usikker
Example
- stille seg tvilende til forslaget;
- en tvilende mine