Bokmålsordboka
konjunktiv
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en konjunktiv | konjunktiven | konjunktiver | konjunktivene |
Etymology
av latin (modus) conjunctivus ‘forbindende (måte)’, av conjungere ‘forbinde’Senses and Example Sentences
- verbalkategori som uttrykker noe tenkt, ønskelig, mulig eller uvirkelig
- verb som er bøyd i konjunktiv (1)
Example
- ‘leve’ i ‘leve Kongen!’ er konjunktiv