Bokmålsordboka
kompromiss
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et kompromiss | kompromisset | kompromisskompromisser | kompromissakompromissene |
Pronunciation
kompromisˊsEtymology
gjennom fransk, fra latin; jamfør kompromittereSenses and Example Sentences
avtale eller forlik der begge parter slår av på sine opprinnelige krav
Example
- komme fram til et kompromiss