Bokmålsordboka
kompromittere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kompromittere | kompromitterer | kompromitterte | har kompromittert | kompromitter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kompromittert + noun | kompromittert + noun | den/det kompromitterte + noun | kompromitterte + noun | kompromitterende |
Etymology
fra latin ‘love å la en strid avgjøres ved voldgift’Senses and Example Sentences
stille i dårlig lys;
bringe i vanry;
avsløre
Example
- familien kjente seg kompromittert på grunn av skandalen;
- kompromittere seg
- brukt som adjektiv
- en kompromitterende uttalelse