Bokmålsordboka
kommando
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en kommando | kommandoen | kommandoer | kommandoene |
Etymology
fra latin; jamfør kommandereSenses and Example Sentences
- befaling, påbud, ordre
Example
- gjøre noe på kommando;
- lese opp en kommando fra sjefen;
- hunden må lære å lystre kommando
- myndighet til å gi ordre;
Example
- nestkommanderende overtok kommandoen;
- hun hadde kommandoen over letemannskapene
- høyere militærmyndighet
- som etterledd i ord som
- distriktskommando
- overkommando
- lett bevæpnet militær avdeling som er spesialtrent for sabotasjeoppdrag, overfall og lignende
- ordre en gir til en datamaskin for å få den til å utføre en bestemt operasjon