Article view

Bokmålsordboka

koll 1

noun masculine

Inflection table for this noun
singular		plural
indefinite form	definite form	indefinite form	definite form
en koll	kollen	koller	kollene

Etymology

norrønt kollr; jamfør kull (

Senses and Example Sentences

hode (1), hårtopp
knaus, haug, fjelltopp;
kolle (3
brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster
- - blåkoll
  - fjærekoll
  - jonsokkoll

Set phrases

i koll
på hodet, over ende;
jamfør om kull
dette i koll