Bokmålsordboka
kløyve, kløve
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kløve | kløver | kløvde | har kløvd | kløv! |
| å kløyve | kløyver | kløyvde | har kløyvd | kløyv! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kløvd + noun | kløvd + noun | den/det kløvde + noun | kløvde + noun | kløvende |
| kløyvd + noun | kløyvd + noun | den/det kløyvde + noun | kløyvde + noun | kløyvende |
Etymology
norrønt kljúfaSenses and Example Sentences
- dele i to med øks, kile eller lignende
Example
- kløyve ved;
- kløyve en kubbe til småflis
- i overført betydning: skape splittelse
Example
- saken kløyver bygdesamfunnet
Set phrases
- kløyvd infinitivmønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
- i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’