Bokmålsordboka
skille 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skille | skiller | skilte | har skilt | skill! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skilt + noun | skilt + noun | den/det skilte + noun | skilte + noun | skillende |
Etymology
norrønt skilja, opprinnelig ‘kløyve’Senses and Example Sentences
- fjerne eller føre fra hverandre
Example
- skille barken fra veden;
- skille to som slåss;
- skille gutter og jenter
- danne grense;dele
Example
- høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
- danne forskjell eller motsetning
Example
- det er mye som skiller dem;
- det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
- vedkomme, rake, skjelle (2
Example
- hva skiller det deg?
- holde fra hverandre
Example
- hun kunne ikke skille dem fra hverandre
Set phrases
- skille klinten fra hvetenskille det verdiløse fra det verdifulle
- skille laggå fra hverandre
- skille seg av medbli kvitt
- skille seg ut
- være ulik andre
- han tør å skille seg ut;
- denne boligen skiller seg ut
- løse seg ut fra noe
- saltet skiller seg ut når vannet fordamper
- skille seg
- oppløse seg;
sprekke- fløten skiller seg
- løse opp ekteskap fra
- han vil skille seg fra henne
- skille ut
- velge eller plukke ut
- skille ut de viktigste sakene
- utsondre
- smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner