Bokmålsordboka
skille 2
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å skille | skiller | skilte | har skilt | skill! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
skilt + noun | skilt + noun | den/det skilte + noun | skilte + noun | skillende |
Etymology
norrønt skilja, egentlig ‘kløyve’Senses and Example Sentences
- fjerne fra hverandre
Example
- skille barken fra veden;
- skille to som slåss
- gå fra hverandre, ta avskjed
Example
- skille lag;
- skilles som gode venner;
- skilles at
- separere
- være skilt fra kona si;
- de vil skilles;
- NN er skilt
- sprekke, oppløse seg
Example
- sausen, fløten skiller seg
- danne grense, dele
Example
- høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
- danne forskjell, motsetning
- det er mye som skiller dem;
- det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
- vedkomme, rake, skjelle (2
Example
- hva skiller det deg?
- skjelne, holde fra hverandre
Example
- hun kunne ikke skille dem (ut) fra hverandre
Set phrases
- skille seg av medbli kvitt
- skille seg utvære ulik andre