Bokmålsordboka
kelter
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en kelter | kelteren | keltere | kelterne |
Etymology
fra latin celtae, av gresk keltoiSenses and Example Sentences
- person som tilhørte den vestligste gruppa av de indoeuropeiske oldtidsfolkene i Europa
- etterkommer av keltere som utgjør et betydelig innslag av befolkningen i Irland, Skottland, Wales og Bretagne