Bokmålsordboka
kante
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kante | kanter | kanta | har kanta | kant! |
| kantet | har kantet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kanta + noun | kanta + noun | den/det kanta + noun | kanta + noun | kantende |
| kantet + noun | kantet + noun | den/det kantede + noun | kantede + noun | |
| den/det kantete + noun | kantete + noun | |||
Etymology
av kant (1Senses and Example Sentences
- velte, ramle over ende
Example
- syklisten ble lettere skadet etter at hun kantet
- sette kant på
Example
- kjolen var kantet med fløyel
- danne kant rundt
Example
- veien er kantet med lønnetrær