Bokmålsordboka
kall 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en kall | kallen | kaller | kallene |
Etymology
norrønt karl, kall ‘mann’, samme opprinnelse som karSenses and Example Sentences
- eldre mann
Example
- en gammel kall
Example
- hun hadde med seg kallen sin
Example
- kallen på gården;
- kallene er på fiske
- overnaturlig skapning av hankjønn
- som etterledd i ord som
- haugkall
- huldrekall