Bokmålsordboka
jamre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å jamre | jamrer | jamra | har jamra | jamr!jamre! |
| jamret | har jamret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| jamra + noun | jamra + noun | den/det jamra + noun | jamra + noun | jamrende |
| jamret + noun | jamret + noun | den/det jamrede + noun | jamrede + noun | |
| den/det jamrete + noun | jamrete + noun | |||
Etymology
fra lavtysk eller tysk; av jammerSenses and Example Sentences
- gi fra seg gråtende eller klynkende lyd av sorg, smerte eller lignende
Example
- jamre av smerte
Example
- jamre over de høye skattene;
- han jamrer og bærer seg bestandig
Set phrases
- jamre seg
- ynke seg, klynke
- klage sin nød;
beklage seg