Bokmålsordboka
jammer
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en jammer | jammeren | jammere | jammerne |
| jamrer | jamrene | ||
Etymology
fra lavtysk eller tyskSenses and Example Sentences
- det å jamre, klagerop
Example
- høre gråt og jammer;
- jammer over skatter og avgifter
- elendig tilstand, ulykke (2)
Example
- verden er full av jammer og elendighet