Bokmålsordboka
arrest
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en arrest | arresten | arrester | arrestene |
Pronunciation
arˊestEtymology
gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestereSenses and Example Sentences
- i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
Example
- ta arrest i utestående fordringer;
- begjære arrest
- militært: vaktarrest, kakebu
- rom til å ha arrestanter i
Example
- sitte i arresten