Bokmålsordboka
arrestere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å arrestere | arresterer | arresterte | har arrestert | arrester! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| arrestert + noun | arrestert + noun | den/det arresterte + noun | arresterte + noun | arresterende |
Pronunciation
aresteˊreEtymology
gjennom lavtysk, fra gammelfransk arester ‘fastholde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli igjen’Senses and Example Sentences
- sette fast, fengsle (1) midlertidig (til etterforskningen er ferdig, og dommen er avsagt)
Example
- bli arrestert for promillekjøring;
- arrestere en mistenkt
- påpeke at noe ikke er riktig;rette på
Example
- arrestere en påstand;
- debattanten ble arrestert av ordstyreren