Bokmålsordboka
intrigant 2
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| intrigant | intrigant | intrigante | intrigante |
Etymology
gjennom fransk, fra italiensk intrigante, av intrigare, av latin intricare; jamfør intrigereSenses and Example Sentences
som lager intriger, bruker knep