Bokmålsordboka
intrigere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å intrigere | intrigerer | intrigerte | har intrigert | intriger! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| intrigert + noun | intrigert + noun | den/det intrigerte + noun | intrigerte + noun | intrigerende |
Etymology
gjennom fransk intriguer, fra italiensk intrigare; av latin intricare ‘gjøre innviklet’Senses and Example Sentences
lage intriger;
bruke list og knep