Bokmålsordboka
innrømme
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å innrømme | innrømmer | innrømma | har innrømma | innrøm! |
| innrømmet | har innrømmet | |||
| innrømte | har innrømt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| innrømma + noun | innrømma + noun | den/det innrømma + noun | innrømma + noun | innrømmende |
| innrømmet + noun | innrømmet + noun | den/det innrømmede + noun | innrømmede + noun | |
| den/det innrømmete + noun | innrømmete + noun | |||
| innrømt + noun | innrømt + noun | den/det innrømte + noun | innrømte + noun | |
Etymology
av tysk einräumen; av rømme (2 , opprinnelig ‘overlate noen et rom ved å rømme det’Senses and Example Sentences
Example
- innrømme sine feil;
- du må da innrømme at gutten er flink
- la få;
Example
- innrømme kunden 10 % rabatt;
- innrømme de undertrykte større frihet