Bokmålsordboka
erkjenne
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å erkjenne | erkjenner | erkjente | har erkjent | erkjenn! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
erkjent + noun | erkjent + noun | den/det erkjente + noun | erkjente + noun | erkjennende |
Etymology
fra tyskSenses and Example Sentences
- komme fram til sikker viten om;oppfatte noe som det er
Example
- en ny måte å erkjenne verden på
- vedgå (1), innrømme
Example
- erkjenne nederlaget;
- erkjenne straffskyld for grovt ran;
- erkjenne at det er nødvendig å undersøke saken