Bokmålsordboka
indusere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å indusere | induserer | induserte | har indusert | induser! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| indusert + noun | indusert + noun | den/det induserte + noun | induserte + noun | induserende |
Etymology
fra latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, lede’Senses and Example Sentences
- slutte (5) ved induksjon (1);motsatt dedusere
- i fysikk: framkalle elektrisk spenning eller magnetisme ved induksjon (2)
- i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
Example
- indusere en fødsel