Bokmålsordboka
hoven
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| hoven | hovent | hovne | hovne |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| hovnere | hovnest | hovneste |
Etymology
norrønt hofinn, av hefja ‘heve’Senses and Example Sentences
- om legemsdel: oppsvulmet av betennelse, slag, støt eller lignende
Example
- fingeren var stiv og hoven;
- være hoven over det ene øyet
- om person: overlegen (3), selvgod
Example
- jeg utstår ikke den hovne bleien