Bokmålsordboka
overlegen
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| overlegen | overlegent | overlegne | overlegne |
Etymology
fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’Senses and Example Sentences
Example
- hun var dem helt overlegen i alt;
- en overlegen kunstner
- som har store tanker om seg selv;storsnutet, hoven
Example
- en overlegen fyr