Bokmålsordboka
hjemmel, heimel
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en heimel | heimelen | heimler | heimlene |
| en hjemmel | hjemmelen | hjemler | hjemlene |
Etymology
norrønt heimild, av heimr ‘hjem’, jamfør heimill adjektiv ‘som en har rett til å ha’; av hjem (1Senses and Example Sentences
- (dokument som gir) lovlig atkomst til eller besittelse av noe
Example
- ha hjemmel på noe
- rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
Example
- ha hjemmel for noe;
- med hjemmel i gjeldende lov
- kilde for opplysning;bevis for påstand
Example
- et gammelt eiendomskart var viktigste hjemmel for saksøkeren