Bokmålsordboka
hende 3
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å hende | hender | hendte | har hendt | hend! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| hendt + noun | hendt + noun | den/det hendte + noun | hendte + noun | hendende |
Etymology
norrønt henda; beslektet med hånd , opprinnelig ‘berøre med hånden’Senses and Example Sentences
- finne sted, gå for seg;
Example
- fortell hva som hendte;
- slikt hender ikke så sjelden;
- da må det hende et under;
- det hender at slikt skjer;
- det kan hende du har rett
- skje tilfeldig eller uventet;
Example
- slikt kan hende den beste;
- jeg håper det ikke har hendt dem noe