Bokmålsordboka
inntreffe
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å inntreffe | inntreffer | inntraff | har inntruffet | inntreff! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| inntruffen + nouninntruffet + noun | inntruffet + noun | den/det inntrufne + noun | inntrufne + noun | inntreffende |
Etymology
etter tysk eintreffenSenses and Example Sentences
hende (plutselig), finne sted, oppstå
Example
- da ulykken inntraff, ble det vill panikk
- brukt som adjektiv:
- inntrufne omstendigheter hindret henne i å delta