Bokmålsordboka
anstrenge
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å anstrenge | anstrenger | anstrengte | har anstrengt | anstreng! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
anstrengt + noun | anstrengt + noun | den/det anstrengte + noun | anstrengte + noun | anstrengende |
Etymology
fra tysk; etterleddet samme opprinnelse som norrønt strengja ‘drive hardt’Senses and Example Sentences
- bruke krefter;
Example
- anstrenge øynene
Set phrases
- anstrenge seggjøre sitt beste
- anstrenge seg til ingen nytte;
- anstrenge seg til det ytterste for å få et bra resultat;
- jeg måtte anstrenge meg for å høre hva han sa