Bokmålsordboka
anspenne
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å anspenne | anspenner | anspente | har anspent | anspenn! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
anspent + noun | anspent + noun | den/det anspente + noun | anspente + noun | anspennende |
Etymology
fra tyskSenses and Example Sentences
Example
- anspenne oppmerksomheten sin;
- anspenne sansene sine;
- hun anspente seg til det ytterste