Bokmålsordboka
anerkjenne
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å anerkjenne | anerkjenner | anerkjente | har anerkjent | anerkjenn! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
anerkjent + noun | anerkjent + noun | den/det anerkjente + noun | anerkjente + noun | anerkjennende |
Etymology
av tysk anerkennenSenses and Example Sentences
- erkjenne som riktig, berettiget, gyldig
Example
- anerkjenne et argument;
- anerkjenne en stat;
- anerkjenne en rekord;
- anerkjenne et krav
Example
- anerkjenne et fremragende forskningsresultat